Lillebror.
Tirsdag 22.08.06 kom vår nye lillebror til verden på Tønsberg sykehuset.
Jeg, min storesøster Linda og pappa dro helt til Sandefjord Hotell,
for å møte han for første gang med hans mor Susan.
Jeg sov så dårlig dagen før, nervøsistet økte
for hvert sekund som nærmet seg det øyeblikket.
Da jeg så barnet i babybagen, fikk jeg gledestårer i øynene.
Jeg jobbet hardt for å holde dem tilbake.
Susan så veldig sliten ut, og det er helt forståelig at hun er.
Og vi fikk bære ham i armene, gjett om hvor sjarmerende han er i øynene sine.
Han strålte som en stjerne midt på natthimmelen.
Da jeg fikk bære ham for første gang, merket jeg noe.
Nemlig et bånd, av søskenkjærlighet.
Det var der og da jeg innså at jeg vil være den trofaste storesøsteren.
At jeg vil være der for ham.
Jeg har båret han flere ganger i 4 timer på hotellet.
Han fikk meg til å smile hele tiden,
jeg så de små føttene,hendene,nesen, helheten.
en kropp, så liten....
så nydelig...
så velskapt at jeg blir bare oppslukt i ham.
Han har ennå ikke fått seg et navn.
Men så lenge, så kaller jeg ham for
N o a h.




